Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
«Skal ikke hvite og
mørke få gifte seg?»
Av: Nilas Johnsen
Blandingsektepar møter så stor mistenksomhet når de søker familiegjenforening at Organisasjonen mot offentlig diskriminering mener det er snakk om ren diskriminering.
Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) er ikke vant til å bli nedrent av etniske nordmenn. I all hovedsak har det vært ikke-vestlige innvandrere som har søkt hjelp fra OMOD etter å ha blitt diskriminert. Det siste året har det forandret seg.
– Vi har en stor økning i henvendelsene fra etnisk norske. Nesten alle sakene dreier seg om avslag på familiegjenforening, etter ekteskap med en utlending, sier organisasjonssekretær Anita Rathore i OMOD.
Vrient regelverk
Problemene har oppstått etter at regjeringen strammet inn på praksis i familiegjenforening som et ledd i kampen mot tvangsekteskap. Nå rammes mange par der en etnisk norsk er gift med en utlending, i saker der OMOD mener det åpenbart ikke er snakk om tvang.
– Lovlige ekteskap mistenkeliggjøres og møtes med fordommer. Det er også veldig vanskelig å få tilstrekkelig informasjon om rettighetene man har, sier Rathore.
– De som søker familiegjenforening møter så mye motstand at man kan tro at det offentlige ikke vil at hvite skal gifte seg med mørke, fortsetter hun.
Som Dagsavisen skrev i går, mener Advokatforeningen at hovedproblemet er at det finnes to standarder for krav som stilles til id-papirer: Identifikasjon som aksepteres for å inngå ekteskap i Norge, trekkes i tvil når det søkes om familiegjenforening. Det gjelder særlig ekteskap der den ene parten kom til Norge som asylsøker.
Liv i unntakstilstand
Nydannede «Multikulturelle familiers forening» jobber med nettopp slike saker.
– Det er veldig mye kludder i lovverket. Det er en strukturell diskriminering som rammer norske som er gift med personer som kom hit som asylsøkere, sier foreningens leder Ann-Kristin Arebi Haugen, selv gift med en mann fra Libya.
Saksbehandlingstiden i saker om familiegjenforening trekker såpass ut at parene det angår imens må leve sine liv i en slags «unntakstilstand», mener hun.
– Usikkerheten er en psykisk belastning for begge parter. Og mens søknaden behandles får ikke den man er gift med jobbe i Norge, og det hemmer integrering, sier hun.
Strenge krav
Statssekretær Libe Rieber-Mohn i Arbeids- og inkluderingsdepartementet sier til Dagsavisen at det stemmer at det stilles strengere krav til dokumentasjon ved søknad om familiegjenforening enn ved inngåelse av ekteskap.
– Men for de fleste skal i utgangspunktet dokumentasjon som holder for å bli vigslet være nok for å søke familiegjenforening. Siden nyttår har Folkeregisteret overtatt ansvaret med å sjekke id-papirer før det gis tillatelse til å inngå ekteskap. Forhåpentligvis vil det gi likere praksis, sier hun.
For asylsøkere vil det fortsatt bli stilt strenge krav. Svært mange asylsøkere mangler id-papirer som holder for utlendingsmyndighetene.
– Vi vil ikke hindre folk i å gifte seg, men asylsøkere bør opplyses om at det å inngå ekteskap her ikke automatisk gir rett til permanent opphold i Norge, sier Rieber-Mohn.
Venstre vil ha et eget visum som åpner for at utenlandske kjærester skal kunne få ettårig visum i Norge for å dyrke kjærligheten. Men regjeringen sier nei.
– Livet må gjøres lettere for forelskede nordmenn som i dag kjemper mot et stivt og ulogisk regelverk som hindrer dem i å leve sammen med sin utenlandske kjæreste i Norge, sier stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V).
I partiprogrammet slår partiet fast at de ønsker å innføre et kjærestevisum som gjør det mulig for nordmenn, og for utlendinger som har oppholdt seg i Norge i mer enn 3 år, å få sin utenlandske kjæreste til Norge på et tidsbegrenset, ettårig visum.
Et ettårig kjærestevisum vil være særlig relevant for yngre mennesker som i forbindelse med jobb eller studier i utlandet innleder et forhold til en person fra ett ikke-EU-land.
Forslaget er ment å gi slike par muligheten til å utvikle forholdet utover korte besøk på turistvisum, uten å føle seg tvunget til å inngå ekteskap for å få mulighet til samliv i Norge.
Men regjeringen jobber med en forskrift som vil gjøre det vanskeligere, ikke lettere for slike par å treffes. Forskriften slår fast at det ikke lenger skal være mulig å søke om besøksvisum til Norge, hvoretter man reiser til Norge og der gifter seg og søker om familiegjenforening.
Back To Home Page
