Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Etter fire år i Norge er asylsøkeren Rida på Gulskogen redd for å bli sendt tilbake til Libya, vekk fra sin norske kone og sønn.
Lene Christensenlene.christensen@dt.noSiw M. Myhresiw.merete.myhre@dt.no
Da Rida Enjem fra Libya møtte Eva Kristiansen i Bodø for to og et halv år siden var det full klaff. Siden har paret vært et levende bevis på at noen virkelig må lide for kjærligheten. Selv om han og Eva giftet seg i fjor sommer og har sønnen Karim på halvannet år sammen, er det ikke sikkert at han får bli værende i Norge.
Rida flyktet til Norge av politiske årsaker, men har fått avslag på flere søknader om både oppholdstillatelse og familiegjenforening. Innen en måned får paret endelig vite om de kan planlegge en fremtid sammen i Norge, eller om Rida må pakke dra.
BLIR MED. I så fall følger Eva og Karim etter. Det er ikke snakk om at veslegutten skal vokse opp uten pappa.
-Karim er avhengig av faren sin, sier Eva, og titter bort på sønnen som leker i sofaen. Hun understreker det absurde i at hun kanskje må flykte fra sitt eget land for å leve sammen med mannen hun elsker.
-Men hvis Norge ikke vil ha Rida, så vil de ikke ha meg heller, konstaterer Eva bestemt.
SYK. På toppen av alt dette har Rida fått diagnosen høyt stoffskifte. Siden han ikke har oppholdstillatelse, får han heller ikke noe personnummer og har ikke krav på fastlege. Heldigvis har Evas fastlege tatt imot Rida, slik at han får behandling for sykdommen. I hjemlandet er det tvilsomt om han får samme hjelpen. Og i det siste har symptomene forverret seg. Høyt blodtrykk, hjertebank og dårlig syn gjør at en allerede slitsom situasjon blir enda vanskeligere. Følelsen av utilstrekkelighet hjelper heller ikke på humøret.
-Det går på nervene mine, forklarer Rida.
DÅRLIG RÅD. For mens Eva jobber 12 timer om dagen minst seks dager i uken, er Rida tvunget til å gå hjemme. Uten oppholdstillatelse, ingen arbeidstillatelse.
-Det eneste Rida vil er å jobbe her og forsørge meg og Karim, sukker Eva.
Nå er det svært hardt for familien å få endene til å møtes, og Eva bruker mye tid på å springe rundt i butikkene for å finne de beste tilbudene. Alle klærne og lekene til Karim kommer fra Fretex, eller er kjøpt på salg.
-Det er et under at vi har klart å berge ham, sier Eva, og understreker at det er svært viktig for dem at sønnen ikke skal merke noe til problemene. Det har de nok lykkes med. Pjokken løper fornøyd rundt i den lille leiligheten på Gulskogen, og klemmer tillitsfullt på alt fra kosedyr til undertegnede.
-Jeg er glad Karim er så liten at han ikke forstår, sier Eva stille.
Hvis Norge ikke vil ha Rida, så vil de ikke ha meg heller.
Eva Kristiansen
Back To Home Page
