Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Dette er et brev et barn har skrevet og sendt til saksbehandler i UNE og Barneombudet om sin livsituasjon.
Kjære saksbehandler i UNE!
Hei. Jeg Heter Benny og jeg er 10 og 1/2 år. Jeg går i 5. klasse på en skole som ligger i Oslo. Jeg bor med mamma og stefaren min som kommer fra utlandet. Vi har bodd sammen siden jeg var 7 år. Og jeg er veldig glad i stefaren min og det er veldig trist at han ennå ikke kan jobbe i Norge. Mammma, broren min og jeg blir veldig lei oss hvis politiet tar han hjemme hos oss her hjemme. Hvis det skjer blir jeg veldig redd. Reiser han tilbake kan han bli torturert og fengslet fordi han kommer fra et ikke trygt land som er diktatur.
Derfor kan heller ikke vi flytte dit.
Pappan min bor i Norge, defor må også vi bo her.
Vennlig Hilsen Benny 10 1/2 År.
Hei.
Jeg heter Alexander og er 14 år.
Jeg bor i Slemmestad hos pappaen min og trives godt her. Jeg har bodd her i 1 og 1/2 år. Før bodde jeg med mamma. Annen vær helg er jeg hos mammaen min, hun bor i oslo sammen med lillebroren min og stefaren min. Stefaren min har bodd her i 4 år, og jeg er veldig glad i han. Så derfor synes jeg det hadde vært utrolig kjipt om han blir kastet ut av landet. Han får ikke jobb her i Norge, det synes jeg er veldig dårlig. Og jeg synes synd på stefaren min som må sitte inne hjemme hver dag. Han ville gjort hva som helst for å få seg en jobb. Derfor har vi en veldig dårlig økonomi og har levd under fattiggrensa i lang tid. Den eneste intekten vi har er fra mamma og det blir for lite.
Det sårer meg veldig å se mamma så lei seg, og jeg vil gjøre alt for å hjelpe til med denne saken, og jeg håper flere vil gjøre det....
Hilsen Alex
hei. Jeg heter Daniyar.
Jeg bor sammen med mamma og broren min broren min heter Ilzat og mamma heter Rashida. Vi har bodd sammen med Edvard, stefaren vår i 6 år. Vi trivdes sammen når han var sammen med mamma, var hu altid glad. Nå er hu lei seg gråter nesten vær dag og når jeg hører det blir jeg sur og har lyst og bare gå ut. Jeg kan ikke det fordi nå er det jeg og broren min som må passe på henne. Før kunne vi være ute og slappe av med vennene våre, men nå er mamma redd for og være alene hjemme. Vi ønsker og beholde han som vår stefar, og hvis han blir utvist fra Norge på livstid får vi aldri se han igjen. Alt er trist nå og vi savner han forferdelig. Stepappan vår har ikke gjort noe galt, vær så snill og hjelp oss.
Med venlig hilsen fra oss
