Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
Utfordring for lykkelige multikulturelle familier.
Har lenge undret på hvorfor verdens beste land å bo i har så mange deprimerte,ulykkelige mennesker og hva er det som gjør folk ulykkelig? Har lest en bok av Stefan Klei som heter ” Lykke formelen ” som ble en av de største bestselgerne i Tyskland.
Denne boken er basert på forskning alt fra sosiologisk, psykologisk og fysiologisk (nevrovitenskapelig) materialer. Den sier blant annet at lykken er å kunne ha livet i egne hender, og at vi reagerer med stress når vi mister kontrollen med vår egen skjebne og avmakten vi føler i en slik situasjon. Boken sier videre at hos menneske kan ganske subtile og helt hverdagslige former for underordning få følger for varigheten av vårt velvære og vår sunnhetstilstand.
Hvordan påvirker dette de menneskene og familier som i Norge i årevis ikke har hatt noe kontroll over sin egen livssituasjon i påvente av å få familiegjennforening eller opphold. Jo lavere man lever på rangstigen, desto sterkere er og blir maktesløsheten.
Det sies at man blir syk av uvirksomhet, ønsker vi flere psykisk psyke i dette landet når vi lar mennesker i påvente av sine saker om opphold ikke kan jobbe eller bidra på en konstruktiv måte i samfunnet? Hva med de ekteskap som rammes av dette der den ene partneren ikke får arbeidstillatelse, må gå hjemme i lange tider, og hvilken utfordring blir dette for ekteskapet?
Er det slik at multikulturelle familier må gjennom en psykologisk test der den ene er uvirksom i årevis, har liten tilgang til integrering, økonomi og må være totalt avhengig av mannen / kona si? Hvilke norske etniske ektepar hadde taklet dette i en påtvunget situasjon?
Vi er jo av de land verden med høyest skilsmissestatestikk, så det er jo tydelig at mange av ekteskapene ikke tåler for store utfordringer, da det å leve i et ekteskap er en utfordring i seg selv. Man må gi, omstille seg, justere vaner, være tolerang, kunne samarbeide, kommunisere osv. Det er ikke alltid enkelt, men Stefan Klei hevder at: Veien til lykken er et godt partnerskap, han sier videre at gode venner kan nok gi mye støtte, men sjelden erstatte et godt partnerskap.
Dette forstår de fleste mennesker, men tydeligvis ikke politikere og utlendigsmyndigheter som bevist går inn for å tvangskille lykkelige ekteskap med trussel om utvisning, hvor den ene har vært asylsøker på forhånd og fått avslag på asylsøknaden. Er det slik at disse menneskene ikke har krav på et lykkelig familieliv på grunn av at de kommer fra den 3. verden? Det er ufattelig at ektepar og familier som kjemper i årevis må gjennom denne ubegrunnede ventetiden da det å leve i uvisshet i lang tid er psykisk terror ifølge tortur kommisjonen i København.
Alle bør ha retten til et lykkelig familieliv med normale å trygge fremtidsutsikter og har man det er man på riktig vei til å ha funnet "lykke formelen".
